Som følge av sanksjonene har mange bedrifter forlatt det russiske markedet,  avsluttet samarbeid eller stoppet handelen med Russland. Men det er fortsatt høy risiko for ubevisst eller ufrivillig handel med Russland – via partnere, leverandører, utenlandske datterselskap, netthandel, ved parallel-import, eller i bedriftens handel med tredjeland. Mange europeiske land har skjerpet strafferammen for sanksjonsbrudd, og dette gjelder også for handel via tredjeland. I tillegg utgjør sanksjonsbrudd en betydelig omdømmerisiko.

Corisk følger hver måned i detalj vestlig handel med Russland og landene i den Eurasiske ekonomiske unionen. Vestlige selskaper har økt sin eksport til tredjeland med 7-8 milliarder kroner per måned. Dette er eksport som må antas å bli videresolgt til Russland, ofte mot den vestlige eksportørens viten og vilje. Dette foregår i nær sagt alle bransjer, og omfanget er økende. Utfordringene gjelder tilsvarende for direkte og indirekte import. Også norske bedrifter handler med en betydelig mengde sanksjonerte varer.

Også når man handler med varer som ikke er sanksjonert, er det risiko for at agenter, importører eller partnerselskap omfattes av sanksjonene. Man risikerer også å handle med frontselskap for russiske militære eller «dual-use» verdikjeder. Senest i november svartelistet USA et titalls selskaper i Taiwan, Armenia, Sveits og Frankrike som formidlet elektronikk til det som viste seg å være et frontselskap for russisk forsvarsindustri.

Bare komplett innsikt gir det nødvendige grunnlaget for å overholde regelverk, unngå ufrivillig handel med Russland, og verne om bedriftens omdømme.